11.

Hvor mye snø tåler taket?

– Hvor mye snø et tak tåler, er avhengig av flere forhold. Men når huset er bygget, er en god indikasjon, sier Sven Åge Esketveit i Skarpnes.

Så langt i vinter har flere steder i Norge fått store snømengder. I midten av januar var det nesten to meter snø på Hovden i Aust-Agder. Mange hytter var knapt synlige.

– Hus- og hytteiere bør følge med på om huset eller hytta endrer seg. Eksempler kan være om dører og vinduer går tregt eller om man kan se nedbøyninger eller andre endringer på bygningen. Det er et varsel om at belastningen er betydelig, forklarer Esketveit.

Men hvor mye snø tåler taket ditt egentlig? Se på følgende beregning:

Når er huset bygget?Hvor mye tåler taket?
1949 - 1969Kritisk snølast for lette takkonstruksjoner er 1,5 kN/m2 (150 kg/m2), mens tunge tak tåler noe mer.
1970 - 1979Kritisk snølast er rundt 1,5 kN/m2.
1979 -Det er rimelig å anta at kritisk snølast på tak tilsvarer de snølastene på
mark som er angitt i NS 3479 for hver kommune, det vil si vanligvis 1,5–3,5 kN/m2
2001 - 2015Det er rimelig å anta at kritisk snølast på tak tilsvarer de snølastene på
mark som er angitt i NS 3491-3 for hver kommune, det vil si 1,5–8,5 kN/m2

Tabellen nedenfor angir kritisk snødybde på taket. Når snødybden overstiger tabellverdiene, bør måking iverksettes, for å ha en tilfredsstillende sikkerhet mot brudd, inklusive sikkerhet mot ytterligere store snøfall senere.
kristisk-snolast-taknytt

Selv om dagens takkonstruksjoner tåler mye, er det anbefalt å måke bort deler av snøen for å lette på trykket på utsatte områder. Eksempler på dette er langs gradrenner og rundt snøfangere.

– Vårt generelle råd er å følge med på taket om vinteren. Mye snø på taket kan resultere i store skader, sier Sven Åge Esketveit.

Spørsmål? Benytt kommentarfeltet nedenfor.

This Post Has 2 Comments

  1. hei

    kan dere regne ut hva de forskjellige snølastene tilsvarer etter dagens utregning. vet at da den siste endringen blei gjort økte vel ikke dimensjoneringen tilsvarende som lasten økte. det var snakk om at det som før var 4.5 kN/m² tilsvarer i dag 6,0 kN/m²

  2. I 1976 var det mye snø i bl.a. Trøndelag og nordover. Byggforsk. og Tr.heim kommune foretok da ganske omfattende snømålinger rundt om i kommunen.
    Det ble målt dybde og densitet av snøen både på mark og på tak. Mener målingene ble foretatt i mars mnd. Dvs., en hadde da en blanding av gammel og nyere snø. En hadde det året enkelte tak som brøt sammen / el. fikk varige deformasjoner av snølasten, spesielt i Troms fylke men også i Trøndelag. Dette skjedde i hovedsak ved flate tak i stål- og betongkonstruksjoner. Ett tretak med w-takstoler brøt sammen ved et landbruksbygg hvor takstolene fikk enorm belastning fra snø som raste ned fra et høyerliggende tak som sto i vinkel inn til det taket som brøt sammen. Høyeste snølast på et bolighus med w-stoler som ble målt etter det jeg kan huske, sto ubebodd i Byåsen. Her ble målt ca. 2 m snødybde på taket. En kunne registrere nedbøyning av overgurtene melleom stavene.
    Kan ikke huske at det ble målt densitet særlig over. 3,0 kN/(300 kg) / m3.
    Disse takstolene var stemplet for en snølast på 250 kg/ m3. De hadde da en belastning fra snø på ca. 500 – 600 kg/ m2 ?
    Mulig Tr.heim kommune har rapporten som ble utarbeidet liggende i sitt arkiv ?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *